EU dekketikett – drivstoff, støy og våtgrep forklart

Hvis du kjøper nye dekk i dag, vil det være en dekketikett på dem som sier noe om egenskapene til dekket…

Dette er EUs dekkmerking som ble innført i 2012. Målet er å få kjøpere til å velge energieffektive, sikrere og stillere dekk. Det skal altså bli lettere for kunden å forstå dekkets egenskaper før de kjøper.

Det er tre ting som angis på disse etikettene:

• Drivstofføkonomi (rullemotstand)
• Våtgrep (bremselengde)
• Støy (rullestøy)

Hver kategori rangeres på en skala fra best til dårligst ytelse.

Dette er hva de betyr:

Drivstofføkonomi (rullemotstand)

Drivstofføkonomi kategorien (også kalt drivstofforbruk eller drivstoffeffektivitet) symboliserer dekkets rullemotstand og viser hvordan dekkene påvirker bilens drivstofforbruk og CO2-utslipp.

Drivstoffeffektive dekk trenger mindre energi for å rulle, noe som senker bilens driftskostnader. Enkelt sagt: lavere rullemotstand = lavere drivstofforbruk

EUs drivstofføkonomi kategori rangerer dekk fra A til G på en fargeskala:

• A = best drivstoffeffektivitet (lavest rullemotstand)
• B
• C
• D (brukes ikke for personbiler)
• E
• F
• G = dårligst drivstoffeffektivitet (høyest rullemotstand)

Forskjellen i drivstofforbruk mellom A-rangerte dekk og G-rangerte dekk være opptil 7,5%.

I følge TV2 kan det å velge et A dekk i stedet for G dekk spare deg mer enn 6 liter drivstoff for hver 1000 kilometer. Dette er også interessant for elbiler hvor rekkevidde er ekstra viktig.

Hva betyr dette for deg?

Jo det betyr at hvis du har bildekk med høy drivstoffeffektivitet (lav rullemotstand) sparer du penger på drivstoff, øker rekkevidden på bilen og reduserer CO2-utslipp.

Husk at feil dekktrykk også påvirker drivstofføkonomien så vi anbefaler å sjekke lufttrykket regelmessig.

Våtgrep (bremselengde)

EUs våtgrep kategori symboliserer dekkets bremseytelse på vått underlag og viser hvordan dekkene påvirker bilens bremselengde.

Klassifisering fokuserer kun på ett aspekt ved våtgrep og bestemmes ved å måle dekkenes bremsestrekning på vått underlag.

Kort fortalt så vil en bil som har dekk med god våtgrepsrangering ha mer stabile kjøreegenskaper og kortere bremselengde.

På dekketiketten er våtgrep rangert fra A til G:

• A = best rangering (kortest bremselengde)
• B
• C
• D
• E
• F = dårligst klassifisering (lengst bremselengde)
• G

Med en god rangering følger lav bremselengde på vått underlag. En personbil med A-rangerte dekk som bremser fullt fra 80 km/t, vil stoppe 18 meter tidligere enn en bil med F-rangerte dekk.

I en nødsituasjon har hver meter mye å si og kan være avgjørende for å unngå en ulykke.

Det er derfor greit å vite at en forbedring på en klasse kan redusere bremselengden med 3-6 meter (ved nedbremsing fra 80 km/t).

Husk at EUs klassifisering kun tar for seg ett aspekt og at andre faktorer som for eksempel mønsterdybden også påvirker bremse ytelsen.

Støy (rullestøy)

EUs støy kategori (også kalt dekkstøy, rullestøy eller dekklyd) forteller deg hvor mye utvendig lyd dekkene produserer i desibel.

En god del av lyden en bil lager genereres av dekkene. Ved å velge dekk med god støyrangering bråker bilen mindre og du hjelper å redusere støyforurensningen i omgivelsene. Å kjøre bilen blir også mer behagelig fordi det blir stillere inne i bilen.

I tillegg til å vise støyverdien i desibel (dB), er støynivået også vist i klasser fra en til tre lydbølger:

• 1 svart lydbølge = Stille (mer en 3 dB under den europeiske grensen)
• 2 svarte lydbølger = Moderat (tilfredsstiller europeisk krav)
• 3 svarte lydbølger = Støyende (oversitger den europeiske grensen)

Jo flere svarte lydbølger du ser på dekketiketten, desto høyere ekstern lydnivå.

Ny EU dekkmerking i 2021

Fra og med 2021 vil det også komme merking på om dekket tilfredsstiller minstekrav for grep på is og snø. Dette vil ikke være en skala, men kun et symbol for hvert av de to føretypene. Disse symbolene vil også kun være gjeldende for piggfrie dekk – ikke piggdekk.

Den nye merkingen skal gjøre det lettere å velge riktige vinterdekk – da dekk alltid har kompromisser mellom ulike egenskaper. Derfor vil nordiske vinterdekk som gjør det godt på is og snø alltid få en dårlig rangering på skalaen for grep på vått føre – noe som kan være forvirrende.