Alt du trenger å vite om bildekk
Dekk kan se enkle ut, men det er faktisk en del du bør vite om når du bruker dem eller skal kjøpe nye.
Alle har et visst forhold til dekk, men hva vet du egentlig om de runde, svarte tingene?
Det er tross alt det eneste som gjør at bilen holder seg på veien, så det er viktig å velge riktige dekk – både når det gjelder dimensjon, type og kvalitet.
Ulike typer dekk
I hovedsak kan man si at det finnes to typer dekk: sommerdekk og vinterdekk – med såkalte helårsdekk som et tredje alternativ. Innenfor disse kategoriene finnes det likevel flere forskjellige typer som passer til ulikt bruk.
Sommerdekk
I utgangspunktet er ikke sommerdekk det mest kompliserte temaet. Det aller viktigste å tenke på her er at du velger dekk som har et godt grep på vått føre og at de passer bilen din.
Det finnes dekk som er spesialtilpasset til forskjellige biltyper – for eksempel elbiler eller sportsbiler. Det å utvikle dekk er alltid en balansegang mellom forskjellige egenskaper, og dekk til en elbil vil for eksempel være optimalisert for å ha lav rullemotstand. Det vil gjøre at rekkevidden på elbilen blir litt bedre enn med andre dekk.
Dekk til sportsbiler vil gjerne ha vesentlig bedre grep, men det vil igjen gjøre at rullemotstanden, og dermed drivstofforbruket, blir høyere. I tillegg vil myke dekk med veldig godt grep slites fortere enn mer «vanlige» dekktyper.
Når det gjelder tidspunkt for når du bør legge om til sommerdekk, er det aller viktigste at det ikke er minusgrader og risiko for is på veiene. Det er med andre ord været som bestemmer, men det er også viktig å ikke vente for lenge med å legge om til sommerdekk.
Vinterdekk
Vinterdekk er den aller viktigste investeringen du kan gjøre i sikkerhet. De fire dekkene skal holde deg på veien når underlaget er ekstremt glatt, og det krever spesielle egenskaper.
Det finnes to typer vinterdekk: Piggdekk og piggfrie vinterdekk. De fungerer på litt ulike måter, men resultatet er det samme: Bedre grep på snø og is.
I «gamle dager» var forskjellen på de to veldig stor, men moderne piggfrie vinterdekk er minst like gode som piggdekk i nesten alle situasjoner.
Piggdekk
Piggdekk bruker, som navnet tilsier, pigger av metall for å gi ekstra grep på is og snø. Gummiblandingen er gjerne litt hardere enn i piggfrie vinterdekk. Med piggdekk må du også forholde deg til regler for når du har lov til å bruke dekkene.
Piggfrie dekk
Piggfrie dekk er dekk som kun bruker gummien og dekkmønsteret for å gi grep på glatt føre. De har en myk gummiblanding og flere små kutt (seipinger) i dekket som gjør det fleksibelt og sørger for bedre grep på is og snø. For piggfrie vinterdekk er det ingen spesielle regler som regulerer når du kan skifte til vinterdekk, men det er noen anbefalinger rundt tidspunkt.
Pigg eller piggfritt?
Om man velger piggdekk eller piggfrie dekk (friksjonsdekk) er i all hovedsak et spørsmål om hva man liker. Moderne piggfrie dekk er nesten like gode som piggdekk på de fleste underlag, og har i tillegg bedre komfort.
Det er likevel større forskjell på dekk fra ulike produsenter og av forskjellig kvalitet enn det er mellom piggdekk og piggfrie. Det betyr at et godt piggfritt dekk kan være bedre enn piggdekk av dårlig kvalitet.
Fordeler med piggfrie dekk:
- Mindre støy
- Litt bedre grep i løs snø
- Sliter ikke like mye på asfalten
- Du slipper piggdekkgebyr
Fordeler med piggdekk:
- Noe bedre grep på is
- Kan føles tryggere
- Litt bedre grep på vått føre
Helårsdekk
Det er noen som snakker om helårsdekk, men i Norge er dette jevnt over en dårlig idé i land med skikkelig vinterføre. Det finnes dekk som teknisk sett oppfyller kravene til vinterdekk, men som likevel er nærmest som sommerdekk å regne.
Siden dekk alltid er et resultat av kompromisser vil du da ende opp med dekk som verken er spesielt gode på vinteren eller sommeren. Og du vil heller ikke spare noe særlig med penger – fordi du da sliter dobbelt så mye på ett sett med dekk sammenlignet med å slite på to sett.
Riktig dekk til riktig sesong
Helårsdekk er ikke et alternativ, og det å kjøre med sommerdekk på vinteren er heldigvis uaktuelt for de aller fleste.
For piggdekk er det faste datoer du må forholde deg til, og de er ikke lovlige å bruke utenom disse periodene. Det er imidlertid en del som velger å kjøre med piggfrie vinterdekk hele året – eller i det minste langt ut på våren og sommeren.
Dette er heller ikke å anbefale, fordi gummiblandingen i disse dekkene er laget for at de skal holde seg myke i veldig lave temperaturer. I sommertemperaturer vil dekkene derfor bli alt for varme, og det gjør igjen at du både får mye dårligere grep og sliter ut dekkene mye fortere. Ifølge flere dekkprodusenter kan faktisk vinterdekkene blir nærmest ødelagte etter bare én sommersesong hvis du er uheldig og litt uforsiktig.
Det å kjøre med piggfrie vinterdekk på vått sommerføre er ekstra farlig. Flere tester har vist at bremselengden blir vesentlig lengre sammenlignet med nye sommerdekk på samme føre.
I en test som ble gjennomført av DinSide og Autofil hadde bilen en hastighet på 40 km/t med slitte vinterdekk på samme sted hvor bilen med nye sommerdekk sto stille.
Som en generell regel pleier man å si at vinterdekk fungerer best når det er kaldere enn 7 plussgrader – uavhengig av om det er snø og is på veien. I temperaturer over dette vil sommerdekk gi best grep.
Mønsterdybde – krav, regler og anbefalinger
Dekk slites naturlig når du bruker dem, men det er forskjell på hvor fort det skjer. På generell basis kan man si at jo mykere gummi et dekk har, jo fortere slites det ned. Derfor er alle dekk en avveining mellom sikkerhet og økonomi. Dekkslitasje påvirker egenskapene til dekket, og et slitt dekk vil aldri ha like godt grep som et nytt.
For sommerdekk betyr myk gummi bedre grep, og for vinterdekk betyr det at det er mykt nok til å beholde grepet selv om gradestokken kryper langt ned på det blå feltet.
Hvor stor mønsterdybde som er påkrevd og anbefalt varierer også mellom de to dekktypene. Mønsteret i sommerdekk er først og fremst på plass for å drenere bort eventuelt vann som befinner seg på veien, mens det for vinterdekk også bidrar til grep på glatt underlag.
Mønsterdybde sommerdekk:
Minste tillatte mønsterdybde for sommerdekk i henhold til loven er 1,6 millimeter, men de fleste eksperter er enige om at det er for lite. Derfor er det anbefalt å bytte dekk når du passerer 3 mm på sommerdekkene. Et nytt dekk har til sammenligning en mønsterdybde på rundt 8 mm.
- Krav: 1,6 mm
- Anbefalt: 3 mm
Mønsterdybde vinterdekk:
For vinterdekk sier loven at du må ha minst 3 millimeter mønsterdybde, men også her anbefaler dekk-eksperter at du bytter ut dekkene litt tidligere. Anbefalt minste mønsterdybde på vinterdekk er derfor 4-5 millimeter. Den ekstra millimeteren høres ikke mye ut, men i likhet med på sommerdekk kan de utgjøre en relativt stor forskjell i veigrep.
- Krav: 3 mm
- Anbefalt: 4-5 mm
Mål mønsterdybden når du skifter dekk
For å vite når det er på tide å bytte ut dekkene, er du avhengig av å sjekke dem jevnlig.
Alle dekk har en såkalt slitasjevarsler som viser når mønsterdybden er på minste tillatte nivå (1,6 mm på sommerdekk og 3 mm på vinterdekk). Noen dekk har også andre løsninger i tillegg som viser hvor mange prosent eller millimeter som gjenstår.
Et godt tips er å måle mønsterdybden på både vinterdekk og sommerdekk når du bytter mellom dem. Da har du alltid god kontroll på når du bør bytte. Det gjelder selvfølgelig kun hvis du skifter dekk selv.
Dekktrykk – sjekk lufttrykket jevnlig
Riktig lufttrykk i dekkene er viktig for å sørge for at dekkene slites jevnt, at det ikke har høyere rullemotstand enn nødvendig – og ikke minst for å sørge for best mulig grep.
Å sjekke lufttrykket tar ikke mer enn noen minutter når du er innom en bensinstasjon. Å legge til seg en vane om å bruke denne korte tiden omtrent en gang i måneden kan være lurt.
Dekkmerking – Dette betyr tallene og bokstavene
På siden av dekkene står det en rekke tall og bokstaver som kan virke ganske kryptiske hvis du ikke vet hva du ser på – men det er enklere enn du tror.
Dekkmerkingen sier blant annet noe om størrelsen på dekket (dekkdimensjonen), hvilken hastighet de er godkjent for og hvor mye vekt de tåler.
Dekkdimensjon
Dette er nok det aller viktigste tallet på dekket. Dekkdimensjonen består av tre tall og én bokstav, men det er kun tallene som påvirker størrelsen. R-en som står på tilnærmet alle dekk betyr at det er et radialdekk, og det handler om hvordan det er bygget opp.
Vi bruker en dekkdimensjon som er vanlig på mange biler som eksempel: 205/55 R16 70V
Dette betyr tallene og bokstavene på dekksiden:
- 205 = Bredde i millimeter
- 55 = Høyde fra felg i prosent av bredden
- R = Radialdekk
- 16 = Diameter på innsiden av dekket i tommer
- 70 = Lasteindeks
- V = Maksimal godkjent hastighet
- 205 = Bredde i millimeter
Det første tallet på tre siffer angir bredden på dekket i millimeter. Står det for eksempel 205 betyr det altså at dekket er 20,5 centimeter bredt.
Hvordan velge riktig dekkdimensjon?
Når du skal kjøpe nye dekk, er det viktig at du kjøper riktig dimensjon. Det tryggeste er å kjøpe samme dimensjon som dekkene du tar av har, men det er mulig å endre dimensjon – for eksempel hvis du vil ha en annen størrelse på felgene.
Da er det rulleomkretsen som er det viktigste å ta hensyn til. Denne vil variere med dekkdimensjonen, og det er ikke lov å endre denne med mer enn 5 %.
Det finnes en rekke kalkulatorer på nett som lar deg regne ut rulleomkrets basert på dekkdimensjon og sammenligne med dimensjonen du har i dag.
Feil rulleomkrets vil blant annet gjøre at speedometeret vil vise feil – og kan i verste fall gjøre at dekkene kommer borti deler av bilen i fart.
Husk også at dekkene ikke kan være så brede at de stikker utenfor skjermene på bilen. Selv om det bare er snakk om noen millimeter, vil dette være ulovlig.
Datomerking – sjekk dekkets alder
Dekk har også en “datomerking”. Det er ikke «Best før»-merking som på matvarer, men et tall for når dekket er produsert. Dette er plassert rett foran den såkalte E-merkingen som er en E etterfulgt av et tall.
Datomerkingen består av de fire siste tallene i DOT-koden (også kalt DOT-merkingen) og angir hvilken uke og år dekket er produsert.
Å lese datomerkingen er ganske enkelt hvis du husker at de to første sifrene er produksjonsuken (01 – 53) og de to siste sifrene er produksjonsåret.
For eksempel så er bildekk med DOT-koden:
- DOT XXXXXXX5220 = uke 52 i 2020
Dekket ble altså produsert den siste uken i 2020.
Det kan være greit å ta en titt på denne datoen når du kjøper nye dekk – for å sikre at du ikke får veldig gamle dekk. Så lenge dekke har blitt lagret korrekt vil det ikke være noen særlig forskjell på om det er ett eller tre år siden de ble produsert – men noe særlig mye lengre enn tre år anbefales ikke.
Dette betyr EU-dekkmerkingen
Hvis du kjøper nye dekk i dag, vil det være et klistremerke på dem som sier noe om egenskapene til dekket.
Dette er EUs dekkmerking som ble innført i 2012, og det er tre ting som angis på disse etikettene:
Rullemotstanden og grep på vått føre angis på en skala fra A til E, mens støy angis med et tall som sier noe om antall desibel som dekket produserer på utsiden av bilen ved kjøring.
Ofte stilte spørsmål og svar
Her finner du noen av de vanligste spørsmålene relatert til bildekk:
Kort fortalt: Bildekk
Her er 8 ting du bør vite om bildekk i Norge:
- I Norge trenger du to sett med dekk (sommerdekk og vinterdekk) for å ha “tilstrekkelig veigrep i forhold til føret”.
- Kravet til mønsterdybde på sommerdekk er minimum 1,6 millimeter, men anbefalt mønsterdybde er minst 3 millimeter.
- På vinterdekk er kravet minimum 3 millimeter mønsterdybde, men anbefalt mønsterdybde på er minst 4-5 millimeter.
- Skal du kjøre med piggdekk er det regler for når du har lov til å bruke dekkene.
- Mål mønsterdybden på både vinterdekk og sommerdekk når du bytter mellom dem.
- Sjekk lufttrykket i dekkene dine jevnlig for å unngå unødvendig dekkslitasje.
- Når du kjøper nye bildekk er det viktig å velge dekk med riktig dekkdimensjon.
- Før du kjøper nye dekk sjekk når dekket var produsert for å sikre at du ikke får gamle dekk.