Fakta om ruskjøring i Norge

Ruskjøring defineres som kjøring under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler som påvirker evnen til å kjøre sikkert. I Norge er det en straffbart å kjøre med alkoholpromille over 0,2.

De siste årene har i underkant av 25 % av dødsulykkene på norske veier hatt rus som medvirkende faktor. Årlig blir rundt 10 000 personer anmeldt for ruskjøring. De siste to årene har tallene vært enda høyere - historisk høye.

I 2022 omkom totalt 116 personer i trafikkulykker. Det er 50 prosent økning fra året før. I 20 prosent av disse dødsulykkene (21 ulykker) har ruspåvirkning vært medvirkende faktor. Av de 21 dødsulykkene med rus var 13 med alkohol, 4 med blandingsrus og 4 med annen type rus.

I 2023 omkom 110 personer i trafikken. Vi vet foreløpig ikke årsak til disse ulykkene, da ulykkesanalyserapporten fra Statens vegvesen kommer påfølgende år. Tallene for 2023 er forventet rundt september 2024.

Straffenivå

Dersom en blir stanset av politiet under kjøring i ruspåvirket tilstand, gjelder vegtrafikklovens regler for straffeutmåling ved promillekjøring. Straffen er regulert i § 31, 2. ledd.

0,2-0,5 promille

Det idømmes vanligvis ikke fengselsstraff. Det utskrives kun bot, gitt at det ikke har vært et uhell, en spesiell risikosituasjon eller at man tidligere er dømt for promillekjøring. Man mister vanligvis ikke førerkortet.

0,5-1,2 promille

Det idømmes som regel betinget fengsel. Boten er på 1,5 brutto månedslønn. Førerkortet inndras normalt mellom ett til to år.

Over 1,2 promille

Det idømmes som regel ubetinget fengsel i minst 14 dager, ofte lenger. Boten er på 1,5 brutto månedslønn. Tap av førerrett i minst 2 år.

Dersom en blir tatt for promillekjøring på nytt innenfor en 5-årsperiode, blir det som regel bot, ubetinget fengsel og inndragning av førerkortet. Etter å ha vært uten førerkort i 5 år, kan en søke om å få førerkortet tilbake.

Andre rusmidler

Når det gjelder andre rusmidler enn alkohol, er det også straffbart å kjøre under påvirkning av disse. Det kan være legemidler eller narkotika. Straff og førerkortinndragning skjer på samme måte som ved alkoholrus.

I 2010 ble loven endret slik at det også kunne settes eksakte grenser for medikamenter og narkotika i kroppen. Den første forskriften om slike grenser, som skal tilsvare alkoholgrensene, kom i 2012.

Historisk utvikling

Historisk sett har ruskjøring vært et betydelig problem i Norge, med hyppige trafikkulykker og tap av liv som resultat.

Norge var et av de første landene i verden som innførte lov mot å kjøre i beruset tilstand. Loven kom allerede i 1912. Straffen den gang var bøter eller fengsel i opptil tre måneder. I 1926 fikk politiet myndighet til å inndra førerkortet dersom en fører ble dømt for alkoholpåvirket kjøring.

I 1936 innførte Norge en grense for alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,5 promille for førere av motorvogner. Denne gjaldt uavhengig av om føreren kunne betraktes å være påvirket eller ikke. I tilfeller hvor promillen var lavere, men føreren var påvirket, kunne en også straffes.

I 2001 ble promillegrensen i Norge satt ned til 0,2 promille. MA – Rusfri Trafikk var en viktig pådriver for endringene både i 1936 og i 2001.

Omfang

Til tross for betydelige fremskritt på feltet, er ruskjøring fortsatt et problem i Norge.

Gjennomsnittet av alle ulykkene fra 2016-2022 viser at i underkant av 1 av 4 dødsulykker hadde rus som medvirkende faktor. I 2023 ble 11 428 personer anmeldt for ruspåvirket kjøring. Samtidig anslår veikantundersøkelser at det daglig kjøres 200 000 kjøreturer av alkoholpåvirkede bilførere i Norge.

Mørketallene er med andre ord store. 9 av 10 anmeldte ruskjørere er menn og over 50% er i aldersgruppen 25-44 år. Alkohol er det vanligste påviste rusmiddelet, men av illegale stoffer er THC (virkestoffet i cannabis) og (met)amfetamin hyppigst forekommende.

Tiltak og forebygging

For å bekjempe ruskjøring har norske myndigheter og interesseorganisasjoner arbeidet for en rekke tiltak og forebyggende initiativer.

Dette inkluderer økt politiinnsats med obligatoriske promillekontroller, strengere straffer for lovbrytere, kampanjer for å øke bevisstheten om farene ved ruskjøring, samt opplysning om dagen derpå-promille.

De største fremskrittene det siste året er at Tolletaten har fått myndighet til å gjennomføre rustesting på sine kontrollpunkter, i tillegg til at alkolås nå er obligatorisk i alle norskregistrerte busser og minibusser som driver persontransport mot vederlag på vei.