Her er de viktigste trafikkskiltene og hva de betyr
Det finnes flere hundre ulike trafikkskilt rundt om på norske veier. Noen av dem, som fartsgrenser og parkering forbudt-skilter, ser man gjerne hver dag – mens andre er en sjeldenhet for de fleste.
I oversikten under har vi samlet noen av de viktigste skiltene – og noen av veiskiltene du kanskje har sett, men ikke var helt sikker på hva betød...
Skiltgrupper
Skiltene i oversikten under er delt inn på samme måte som Statens Vegvesen har kategorisert dem – altså i skiltgrupper.
Det finnes ni slike skiltgrupper, og de er delt inn i hva slags funksjon skiltene har – for eksempel om de gir påbud, forbud eller opplysninger om hva som finnes i nærheten.
I skiltforskriften skilles det mellom disse skiltgruppene:
Fareskilt
Vikepliktskilt og forkjørsskilt
Forbudsskilt
Påbudsskilt
Opplysningsskilt
Serviceskilt
Veivisningsskilt
Underskilt
Markeringsskilt
1. Fareskilt
Fareskilt brukes ofte når det er hindringer som det kan være vanskelig å få med seg, eller når den er større enn det du kan forvente deg ut fra hvordan veien er ellers. De er stort sett trekantede med rød stripe og hvit bunn.
Farlig sving skilt
Dette skiltet varlser om en sving som er farlig på én eller annen måte – enten fordi den er krapp, eller fordi veibanen gjør den utfordrende. Her gjelder det å være forsiktig.
S-svingene forteller at det kommer flere farlige svinger etter hverandre, og begge typene angir om den første svingen er til høyre eller venstre.
Farlig veikryss skilt
Ser du dette skiltet, så gjelder det å være oppmerksom. Et farlig veikryss kan være uoversiktlig for én eller begge parter, og det er viktig å ta det ekstra forsiktig inn mot disse – og være oppmerksom på at noen kan komme ut i veien uten å ha sett deg.
Rasfare skilt
Skiltet viser at det er rasfare på stedet – og det finnes mange slike over hele landet. Hvis det går et ras er det i grunn lite man får gjort, men hvis du ser dette skiltet må du være oppmerksom på at det kan være jord eller stein i veibanen.
Planovergang skilt
Det finnes planovergang skilt både med og uten bom. Variantene med bom er skiltet med et fareskilt som avbilder et gjerde, mens det på planoverganger uten bom er bilde av et tog.
Dyr skilt
Det er ikke til å komme fra at det finnes mye dyr i Norge – og de har sjelden spesielt god trafikkforståelse.
Derfor skilter Statens Vegvesen områder med mange dyr for at du skal være ekstra oppmerksom på disse.
I dag skiltes det for elg, hjort, reinsdyr, sau og storfe.
2. Vikepliktskilt og forkjørsskilt
Vikepliktskiltene forteller hvem som skal vike hvor hvem i forskjellige situasjoner. De kan enten gjelde ett spesifikt sted, eller for en lengre strekning.
Vikepliktskilt
Opp-ned-skiltet skiller seg fra de fleste andre – og med god grunn. Vikepliktskiltet er noe av det første man lærer når man kjører bil, og det gjelder å se etter disse – særlig i tettbygde strøk med mye busker hender det at de blir skjult.
Vikepliktskiltet betyr rett og slett at du må vente til det er klart før du kan kjøre ut på den kryssende veien.
Stoppskilt
Stopp-skilt er ikke like hyppig brukt i Norge som i en del andre land, og mange er litt usikre på hvordan de skal forholde seg til det.
Regelen er i grunn enkel: Bilen skal stå helt stille, og du skal være helt sikker på at det er klart før du kjører videre. Hvis det er malt opp en strek på bakken, skal du ikke kjøre over denne. Hvis ikke skal du stoppe så nærme den kryssende veien som mulig.
Forkjørsvei
Dette skiltet betyr at veiene som kommer inn på denne har vikeplikt for deg. Du trenger med andre ord ikke å bekymre deg for vikeplikt fra høyre på denne veien – frem til du ser skiltet for at forkjørsveien slutter, et vikepliktskilt eller et stoppskilt.
Forkjørskryss
Dette skiltet varsler deg om et farlig kryss hvor du har forkjørsrett foran bilene som kommer inn på veien. Dette blir ofte brukt på veier hvor det ikke er forkjørsrett fra før, så det gjelder å ha tunga rett i munnen her.
Vikeplikt for møtende trafikk og møtende kjøretøy har vikeplikt
På smale broer, i tunneler eller andre trange steder kan det være skiltet med disse to skiltene i hver sin ende.
En grei huskeregel er at hvis skiltet er rundt, så er det du som har vikeplikt for de som kommer imot, men hvis det er blått har motgående trafikk vikeplikt for deg.
3. Forbudsskilt
Viser noe det ikke er lov til å gjøre – for eksempel å parkere eller kjøre forbi. De fleste av disse skiltene er runde med en rød ring ytterst og hvit bunn. Flere har også en strek over symbolet.
Enveiskjøring / innkjøring forbudt
Mange kaller dette skiltet for enveiskjøring eller enveiskjørt skilt – og selv om det som regel betyr nettopp det, er det teknisk sett et skilt for innkjøring forbudt.
Det er ikke lov for noen kjørende å passere skiltet, men syklister har lov hvis de holder seg på fortauet eller det er skiltet med at sykkel er unntatt i form av et underskilt.
Trafikkforbud
Et hvitt, rundt skilt med rød ring er langt fra det mest selvforklarende – og det er heldigvis relativt sjelden i Norge.
Skiltet betyr rett og slett at det er forbudt for alle kjøretøy å passere skiltet.
Parkering forbudt skilt
Parkering forbudt-skiltet betyr at det ikke er lov å parkere på den siden av veien hvor skiltet står. Med parkering menes det å sette fra seg bilen – uansett om du sitter i den eller ikke.
Du har likevel lov til å stoppe her for av- og pålessing, men det må skje relativt raskt.
Skiltet gjelder enten til neste kryss eller til et annet parkeringsskilt – som for eksempel stans forbudt.
Stans forbudt
Et stans forbudt-skilt ser relativt likt ut som parkering forbudt-skiltet, men den ekstra streken betyr at det absolutt ikke er lov å stopp bilen der.
Disse er ofte plassert på steder hvor det vil føre til store problemer for andre i trafikken hvis noen stopper.
Fartsgrense
Fartsgrenseskiltene ser man som regel daglig hvis man kjører bil – men det er verdt å merke seg at de teknisk sett er forbudsskilt. Det betyr at de bare forteller om den maksimale tillatte hastigheten, og at det er opp til deg som fører å tilpasse farten etter forholdene.
Forbikjøring forbudt
Ser du dette skiltet, så må du som regel pent ligge bak den foran deg. Unntaket er mopeder og motorsykler med to hjul og forbikjøring på høyre side der dette er lov.
Som regel følges dette skiltet av en grå versjon av samme skilt med streker over, og det betyr at forbudet er opphevet.
Forbudt for transport av farlig gods
Dette skiltet er ikke veldig relevant for mange – men en del har kanskje lurt på hva det betyr.
Biler som frakter farlig gods må følge egne, spesielle regler som gjelder hele EU (ADR). Du kjenner igjen disse bilene ved at de har oransje skilt foran og bak med tallkombinasjoner. Disse tallene sier noe om hva de frakter og hvor farlig det er.
4. Påbudsskilt
Disse påbudsskiltene viser hva du må gjøre – for eksempel hvor du skal kjøre eller hvilken vei du må svinge.
Påbudt kjøreretning
Disse skiltene brukes som regel i kryss – og her er det også en del som synder mot dem.
Skiltet betyr at du må kjøre ut av krysset i den retningen pilen peker. Står du i et kjørefelt hvor det er påbudt kjøreretning risikerer du bot ved å bryte dette.
Noen av disse har også underskilt som «gjelder ikke buss og taxi». Da er det viktig å huske at du må følge skiltene selv om du kjører elbil og har lov til å kjøre i kollektivfelt, da disse underskiltene ikke er det samme som kollektivfelt.
Påbudt kjørefelt
Dette skiltet viser hvilken side av en trafikkøy eller lignende du skal kjøre på. Som regel ser man dem for eksempel inn mot rundkjøringer, men de kan også brukes med underskilt på samme måte som påbudt kjøreretning.
Påbudt rundkjøring
Skiltet for rundkjøring er teknisk sett et påbudsskilt som forteller deg at du må behandle rundkjøringen som nettopp det. Det står som regel sammen med et vikepliktskilt som viser at du har vikeplikt for alle som befinner seg inne i rundkjøringen.
5. Opplysningsskilt
Opplysningsskiltene viser som regel at det gjelder spesielle regler et sted eller en strekning. Det kan for eksempel være en motorvei, et gatetun eller en fotgjengerovergang.
Motorvei skilt
Hvis det begynner å bli noen år siden du fikk førerkort, så lærte du kanskje at dette skiltet betyr «Motorvei klasse A». Det finnes ikke lenger, og nå er det kun motorvei som gjelder. Dette er veier med minst to felt i hver retning hvor kjørefeltene er adskilt.
Her er det ikke lov med kjøretøy som går saktere enn 40 km/t eller mopeder. Det er også forbudt å snu, rygge, stoppe eller parkere på motorvei.
Motortrafikkvei skilt
Dette er veiene som tidligere ble kalt «Motorvei klasse B». Her er det ofte ingen midtdeler, og det er som regel bare ett felt i hver retning med forbikjøringsfelt fra tid til annen.
De samme reglene om hvem som får lov til å bruke motorvei gjelder også på disse veiene.
Kollektivfelt
Det finnes tre ulike former for kollektivfelt, og disse har hvert sitt skilt: Felt som kun er tilgjengelig for buss, felt for buss og taxi og sambruksfelt.
Elbiler kan i utgangspunktet bruke alle de tre variantene – så lenge det ikke er et underskilt som sier noe annet.
Enveiskjøring
Dette betyr rett og slett at du kan slippe å bekymre deg for at det kommer biler i motgående retning.
Pilen viser hvilke vei det er enveiskjøring, og skiltet gjelder frem til neste kryss.
Husk at sykler kan være unntatt og har lov til å sykle mot kjøreretningen noen steder.
Automatisk trafikkontroll / fotoboks
Det finnes to typer fotobokser i Norge: Punktmåling og strekningsmåling.
Skiltene for de to er relativt like og viser begge et kamera som tar bilde.
Forskjellen er at skiltet for gjennomsnittsmåling har to kameraer, mens skilter for de vanlige fotoboksene kun har ett.
I tillegg er det et underskilt på skiltet for gjennomsnittsmåling som viser hvor lang strekningen er.
6. Serviceskilt
Serviceskilt brukes for å fortelle om tilbud inntil eller nærme veien, og deles i to underkategorier: De blå skiltene forteller om ting som gjelder alle trafikanter, mens de brune skiltene henvender seg til turister og andre fritidsreisende.
Hurtiglading
Skilt til bensinstasjoner har de fleste sett, og det har vært nyttig når man har vært på tur og det begynner å bli lite drivstoff.
Med elbilenes inntog i Norge har det også kommet hurtigladere flere steder, og derfor har Statens Vegvesen også begynt å skilte disse flere steder.
Severdighet
De brune serviceskiltene er ment for turister og andre som er på opplevelsestur, og et av dem forteller om severdigheter.
For det Statens Vegvesen kaller «severdigheter av særlig stor betydning» kan det også være et eget symbol på skiltene som viser vei til dem – men som oftest er det altså dette symbolet du forholder deg til.
Utsiktspunkt
Hvis du er på jakt etter god utsikt, og kanskje det perfekte feriebildet, er det verdt å se etter dette skiltet.
Norge er jo et land med mye god utsikt, og det finnes mange utsiktspunkter som ikke skiltet – men ser du dette skiltet, så vet du at du er garantert et flott utsyn.
Olavsrosa
Olavsrosa er et merke som blir delt ut av stiftelsen Norsk Kulturarv for opplevelsestilbud som formidler nettopp norsk kulturarv.
Det er kun steder som har fått denne utmerkelsen som kan bli skiltet til med dette skiltet, så hvis du ser et vet du at det er en viktig kulturhistorisk severdighet rett rundt hjørnet.
7. Veivisningsskilt
Veivisningsskilt forteller deg om retning til steder, avkjøringer og avstander. I tillegg finnes det noen litt mer spesielle veivisningsskilt.
Nasjonal turistvei
Det finnes mange fine veier i Norge, men noen har spesielle kvaliteter som gjør at de har blitt klassifisert som Nasjonal turistvei. Hvis du skal på bilferie i Norge, så kan det være vel verdt det å finne frem til noen av disse skiltene – det vil garantert gi deg en kjøretur helt utenom det vanlige.
Omkjøring for noen kjøretøygrupper
Noen ganger er det smale broer, lave tunneler eller andre hindringer som gjør at større kjøretøy ikke kan komme seg frem. Da skiltes det ofte med en egen omkjøring for disse i form av dette skiltet.
Hvis du kjører personbil trenger du som regel ikke å bry deg om disse, men hvis du for eksempel akkurat har kjøpt ny bobil eller har campingvogn bør du følge med på begrensningene som gjelder for veien – og eventuelt ta omkjøringen.
8. Underskilt
Underskilt brukes for å gi mer informasjon eller begrensninger for skiltet det står under. Det kan være at det kun gjelder for enkelte kjøretøygrupper, eller at det kun gjelder i noen tidsrom.
Tid
Dette underskiltet angir når skiltet gjelder – og er ofte brukt i forbindelse med parkeringsskilter eller parkering forbudt-skilter.
Det første, svarte tallet gjelder for hverdager, svart tall i parentes gjelder for lørdager og de røde tallene gjelder for søndager og helligdager.
Anbefalt fart
Noen svinger kan være ekstra skumle – enten fordi de er krappe, fordi de har feil dosering eller av andre grunner.
Da lønner det seg å senke farten betraktelig fra fartsgrensen for de fleste, og Statens Vegvesen vil ofte skilte slike svinger med en anbefalt fartsgrense.
Forløp av forkjørsvei
Disse skiltene vise hvordan forkjørsveien fortsetter i kryss hvor det ikke alltid er helt åpenbart. Skiltene finnes i flere varianter som viser ulike situasjoner akkurat dette kan skje i.
Tekst
Underskiltet med tekst brukes til veldig mye forskjellig. De forteller om detaljer eller begrensninger til skiltet de står under, og brukes for eksempel til å begrense elbiler i kollektivfelt i visse perioder av døgnet.
9. Markeringsskilt
Markeringsskilt viser deg ting som hvor veien går videre eller hvor det er hindringer du må være oppmerksom på.
Bakgrunnsmarkering
Disse er som regel plassert i svinger og viser hvor veien går – og hva som er utenfor veien.
Hindermarkering
Viser om det er en permanent hindring i veien som du må være oppmerksom på. De skrå stripene peker nedover mot den siden du kan passere hindringen på.
Viking skilt
Er du på jakt etter et eget skilt du kan sette opp i nærheten av hjemmet ditt for å advare bilister om barn som leker og oppfordre til å ta det rolig, finner du disse trafikkskiltene i vår nettbutikk.