Alt du trenger å vite om dekk – fra mønsterdybde til dekkmerking

15.02.2021

Dekk kan se enkle ut, men det er faktisk en del du bør vite om når du bruker dem eller skal kjøpe nye.

Alle har et visst forhold til dekk, men hva vet du egentlig om de runde, svarte tingene?

Det er tross alt det eneste som gjør at bilen holder seg på veien, så det er viktig å velge riktige dekk – både når det gjelder dimensjon, type og kvalitet.

Hopp rett til det du lurer på:

Ulike typer dekk

Sommerdekk og Vinterdekk

I hovedsak kan man si at det finnes to typer dekk: sommerdekk og vinterdekk – med såkalte helårsdekk som et tredje alternativ. Innenfor disse kategoriene finnes det likevel flere forskjellige typer som passer til ulikt bruk.

Sommerdekk

I utgangspunktet er ikke sommerdekk det mest kompliserte temaet. Det aller viktigste å tenke på her er at du velger dekk som har et godt grep på vått føre og at de passer bilen din.

Det finnes dekk som er spesialtilpasset til forskjellige biltyper – for eksempel elbiler eller sportsbiler. Det å utvikle dekk er alltid en balansegang mellom forskjellige egenskaper, og dekk til en elbil vil for eksempel være optimalisert for å ha lav rullemotstand. Det vil gjøre at rekkevidden på elbilen blir litt bedre enn med andre dekk.

Dekk til sportsbiler vil gjerne ha vesentlig bedre grep, men det vil igjen gjøre at rullemotstanden, og dermed drivstofforbruket, blir høyere. I tillegg vil myke dekk med veldig godt grep slites fortere enn mer «vanlige» dekktyper.

Når det gjelder tidspunkt for når du bør legge om til sommerdekk, er det aller viktigste at det ikke er minusgrader og risiko for is på veiene. Det er med andre ord været som bestemmer, men det er også viktig å ikke vente for lenge med å legge om til sommerdekk.

Vinterdekk

Vinterdekk er den aller viktigste investeringen du kan gjøre i sikkerhet. De fire dekkene skal holde deg på veien når underlaget er ekstremt glatt, og det krever spesielle egenskaper.

Det finnes to typer vinterdekk: Piggdekk og piggfrie vinterdekk. De fungerer på litt ulike måter, men resultatet er det samme: Bedre grep på snø og is.

I «gamle dager» var forskjellen på de to veldig stor, men moderne piggfrie vinterdekk er minst like gode som piggdekk i nesten alle situasjoner.

Piggdekk Vinterdekk

Piggdekk

Piggdekk bruker, som navnet tilsier, pigger av metall for å gi ekstra grep på is og snø. Gummiblandingen er gjerne litt hardere enn i piggfrie vinterdekk. Med piggdekk må du også forholde deg til regler for når du har lov til å bruke dekkene.

Piggfrie Vinterdekk

Piggfrie dekk

Piggfrie dekk er dekk som kun bruker gummien og dekkmønsteret for å gi grep på glatt føre. De har en myk gummiblanding og flere små kutt (seipinger) i dekket som gjør det fleksibelt og sørger for bedre grep på is og snø. For piggfrie vinterdekk er det ingen spesielle regler som regulerer når du kan skifte til vinterdekk, men det er noen anbefalinger rundt tidspunkt.

Pigg eller piggfritt?

Om man velger piggdekk eller piggfrie dekk er i all hovedsak et spørsmål om hva man liker. Moderne piggfrie dekk er nesten like gode som piggdekk på de fleste underlag, og har i tillegg bedre komfort.

Det er likevel større forskjell på dekk fra ulike produsenter og av forskjellig kvalitet enn det er mellom piggdekk og piggfrie. Det betyr at et godt piggfritt dekk kan være bedre enn piggdekk av dårlig kvalitet.

Fordeler med piggdekk:

  • Noe bedre grep på is
  • Kan føles tryggere
  • Litt bedre grep på vått føre

Fordeler med piggfrie dekk:

  • Mindre støy
  • Litt bedre grep i løs snø
  • Sliter ikke like mye på asfalten
  • Du slipper piggdekkgebyr

Helårsdekk

Det er noen som snakker om helårsdekk, men i Norge er dette jevnt over en dårlig idé i land med skikkelig vinterføre. Det finnes dekk som teknisk sett oppfyller kravene til vinterdekk, men som likevel er nærmest som sommerdekk å regne.

Siden dekk alltid er et resultat av kompromisser vil du da ende opp med dekk som verken er spesielt gode på vinteren eller sommeren. Og du vil heller ikke spare noe særlig med penger – fordi du da sliter dobbelt så mye på ett sett med dekk sammenlignet med å slite på to sett.

Riktig dekk til riktig sesong

Velg Riktig Bildekk Til Sesongen

Helårsdekk er ikke et alternativ, og det å kjøre med sommerdekk på vinteren er heldigvis uaktuelt for de aller fleste.

For piggdekk er det faste datoer du må forholde deg til, og de er ikke lovlige å bruke utenom disse periodene. Det er imidlertid en del som velger å kjøre med piggfrie vinterdekk hele året – eller i det minste langt ut på våren og sommeren.

Dette er heller ikke å anbefale, fordi gummiblandingen i disse dekkene er laget for at de skal holde seg myke i veldig lave temperaturer. I sommertemperaturer vil dekkene derfor bli alt for varme, og det gjør igjen at du både får mye dårligere grep og sliter ut dekkene mye fortere. Ifølge flere dekkprodusenter kan faktisk vinterdekkene blir nærmest ødelagte etter bare én sommersesong hvis du er uheldig og litt uforsiktig.

Det å kjøre med piggfrie vinterdekk på vått sommerføre er ekstra farlig. Flere tester har vist at bremselengden blir vesentlig lengre sammenlignet med nye sommerdekk på samme føre.

I en test som ble gjennomført av DinSide og Autofil hadde bilen en hastighet på 40 km/t med slitte vinterdekk på samme sted hvor bilen med nye sommerdekk sto stille.

Som en generell regel pleier man å si at vinterdekk fungerer best når det er kaldere enn 7 plussgrader – uavhengig av om det er snø og is på veien. I temperaturer over dette vil sommerdekk gi best grep.

Mønsterdybde – krav, regler og anbefalinger

Mønsterdybde Sommerdekk Vinterdekk

Dekk slites naturlig når du bruker dem, men det er forskjell på hvor fort det skjer. På generell basis kan man si at jo mykere gummi et dekk har, jo fortere slites det ned. Derfor er alle dekk en avveining mellom sikkerhet og økonomi. Dekkslitasje påvirker egenskapene til dekket, og et slitt dekk vil aldri ha like godt grep som et nytt.

For sommerdekk betyr myk gummi bedre grep, og for vinterdekk betyr det at det er mykt nok til å beholde grepet selv om gradestokken kryper langt ned på det blå feltet.

Hvor stor mønsterdybde som er påkrevd og anbefalt varierer også mellom de to dekktypene. Mønsteret i sommerdekk er først og fremst på plass for å drenere bort eventuelt vann som befinner seg på veien, mens det for vinterdekk også bidrar til grep på glatt underlag.

Mønsterdybde Sommerdekk

Mønsterdybde sommerdekk:

Minste tillatte mønsterdybde i henhold til loven er 1,6 millimeter, men de fleste eksperter er enige om at det er for lite. Derfor er det anbefalt å bytte dekk når du passerer 3 mm på sommerdekkene. Et nytt dekk har til sammenligning en mønsterdybde på rundt 8 mm.

  • Krav: 1,6 mm
  • Anbefalt: 3 mm
Monsterdybde Vinterdekk

Mønsterdybde vinterdekk:

For vinterdekk sier loven at du må ha minst 3 millimeter mønsterdybde, men også her anbefaler dekk-eksperter at du bytter ut dekkene litt tidligere. Anbefalt minste mønsterdybde på vinterdekk er derfor 4-5 millimeter. Den ekstra millimeteren høres ikke mye ut, men i likhet med på sommerdekk kan de utgjøre en relativt stor forskjell i veigrep.

  • Krav: 3 mm
  • Anbefalt: 4-5 mm

Mål mønsterdybden når du skifter

For å vite når det er på tide å bytte ut dekkene, er du avhengig av å sjekke dem jevnlig.

Alle dekk har en såkalt slitasjevarsler som viser når mønsterdybden er på minste tillatte nivå (1,6 mm på sommerdekk og 3 mm på vinterdekk). Noen dekk har også andre løsninger i tillegg som viser hvor mange prosent eller millimeter som gjenstår.

Et godt tips er å måle mønsterdybden på både vinterdekk og sommerdekk når du bytter mellom dem. Da har du alltid god kontroll på når du bør bytte. Det gjelder selvfølgelig kun hvis du skifter dekk selv.

Hvordan måler jeg mønsterdybden?

+

Slik måler du mønsterdybden på sommerdekk og vinterdekk steg-for-steg:

  1. Sjekk at dekkene dine har riktig lufttrykk
  2. Bruk en tommestokk eller mønsterdybdemåler
  3. Mål mønsterdybden på innsiden av dekket
  4. Mål mønsterdybden midt på dekket
  5. Mål mønsterdybden på utsiden av dekket
  6. Se nøye på alle dekkenes overflate og pass på at de ikke har ujevnheter
  7. Ser du at dekkene slites ujevnt må du undersøke nærmere

Det kan også være en god idé å ta en kjapp sjekk av både mønsterdybden og lufttrykket før du legger ut på langtur eller bilferie. Da er du tryggere på at alt vil fungere som det skal mens du er på tur.

Hva om det er ujevn slitasje på dekkene mine?

+

Når alt er som det skal, vil dekkene slites likt på innsiden, midten og utsiden. Hvis du ser at det er forskjell på slitasjen mellom innsiden, midten og utsiden av dekkene når du måler mønsterdybden bør du undersøke nærmere.

Det kan være flere grunner til at ujevn dekkslitasje, men de to vanligste er:

  • For høyt lufttrykk – Hvis dekkene er mer slitt på midten enn på sidene, er det ofte for høyt lufttrykk som er grunnen. Ta med bilen til nærmeste bensinstasjon for å sjekke at lufttrykket er riktig.
  • For lavt lufttrykk – Med for lavt lufttrykk vil sidene av dekket ofte slites mer enn midten. Dette er fordi mesteparten av vekten vil fordelen på de stivere sidene. Sjekk lufttrykket på nærmeste bensinstasjon

Hvis dekkene er skjevt slitt på én side bør kan det være feil med hjulstilling og da må du ta med bilen til verkstedet for en hjulstillingskontroll. Dette kan for eksempel skyldes at du har kjørt i et hull eller lignende – eller på grunn av slitasje.

Dekktrykk – sjekk lufttrykket jevnlig

Dekktrykk

Riktig lufttrykk i dekkene er viktig for å sørge for at dekkene slites jevnt, at det ikke har høyere rullemotstand enn nødvendig – og ikke minst for å sørge for best mulig grep.

Å sjekke lufttrykket tar ikke mer enn noen minutter når du er innom en bensinstasjon. Å legge til seg en vane om å bruke denne korte tiden omtrent en gang i måneden kan være lurt.

Hvordan sjekker jeg lufttrykket?

+

Slik sjekker du lufttrykket i dekkene dine:

  1. Finn ut hvilket lufttrykk du skal ha – Dette står i instruksjonsboken og på et klistremerke som ofte er plassert i dørkarmen på førersiden eller på innsiden av tanklokket.
  2. Sjekk nåværende trykk – Skru av ventilhetten på dekket og sett fyllepistolen på ventilen. Da ser du hvilket lufttrykk som er i dekkene nå.
  3. Fyll til riktig nivå – Fyll opp litt og litt luft til du oppnår riktig trykk
  4. Skru på ventilhetten og gjenta – Sørg for at du skrur på ventilhetten igjen før du begynner på neste hjul. Den er enkel å miste.

Noen bensinstasjoner har mer moderne utstyr for fylling av luft. Disse fungerer ved at du velger dekktrykket du skal ha før du kobler til slangen. Da vil maskinen automatisk fylle riktig mengde luft.

Moderne biler vil også varsle deg om at du har lavt lufttrykk med en TPMS varsellampe i dashbordet. Da bør du stoppe og sjekke så fort som mulig, men det er uansett smart å sjekke med jevne mellomrom uavhengig av denne.

Hvilket dekktrykk skal jeg velge?

+

Alle biler har to tall for hvilket dekktrykk du skal ha. Dette handler om hvor tungt bilen er lastet. Hvis du har mye last (for eksempel når du skal på familieferie med full bil) skal du velge det høyeste tallet. Kjører du derimot stort sett alene uten mye bagasje velger du den lavere verdien.

Dekkmerking – Hva betyr tallene og bokstavene på dekket?

På siden av dekkene står det en rekke tall og bokstaver som kan virke ganske kryptiske hvis du ikke vet hva du ser på – men det er enklere enn du tror.

Dekkmerkingen sier blant annet noe om størrelsen på dekket (dekkdimensjonen), hvilken hastighet de er godkjent for og hvor mye vekt de tåler.

Dekkdimensjon

Dette er nok det aller viktigste tallet på dekket. Dekkdimensjonen består av tre tall og én bokstav, men det er kun tallene som påvirker størrelsen. R-en som står på tilnærmet alle dekk betyr at det er et radialdekk, og det handler om hvordan det er bygget opp.

Vi bruker en dekkdimensjon som er vanlig på mange biler som eksempel: 205/55 R16 70V

Dette betyr tallene og bokstavene på dekksiden:

  • 205 = Bredde i millimeter
  • 55 = Høyde fra felg i prosent av bredden
  • R = Radialdekk
  • 16 = Diameter på innsiden av dekket i tommer
  • 70 = Lasteindeks
  • V = Maksimal godkjent hastighet

205 = Bredde i millimeter
Det første tallet på tre siffer angir bredden på dekket i millimeter. Står det for eksempel 205 betyr det altså at dekket er 20,5 centimeter bredt.

55 = Høyde fra felg i prosent av bredden
Det neste tallet angir høyden på dekket fra felgen. Dette tallet kalles også profil. Man skulle kanskje tro at dette også ble oppgitt i millimeter, men dette er en prosent av bredden. Så hvis man har et dekk med bredde på 205 mm og 55 i profil vil bredden være 112,75 mm.

R = Radialdekk
R-en som står på tilnærmet alle dekk betyr at det er et radialdekk, og det handler om hvordan det er bygget opp.

16 = Diameter på innsiden av dekket i tommer
Det siste tallet angir diameteren på innsiden av dekket. Dette tallet er oppgitt i tommer, og det er samme tall som felger måles i. Vårt eksempeldekk har med andre ord en indre diameter på 16 tommer – og passer dermed kun til en 16-tommers felg.

70 = Lasteindeks
Lasteindeksen, også kalt belastningsklasse eller belastningskode, er en skala som forteller hvor mye dekket tåler. Les mer.

V = Maksimal godkjent hastighet
Hastighetsindeksen, også kalt hastighetsklasse eller hastighetskode, vises med bokstaver som oppgir den høyeste godkjente hastigheten dekket tåler. Les mer.

Lasteindeks og hastighetsindeks

Rett etter dekkdimensjonen står det et tall og én bokstav. I vårt eksempel (205/55 R16 70V) er tallet 70 og bokstaven V. Dette er laste- og hastighetsindeksen. De sier noe om hvor mye vekt hvert dekk tåler og hvor fort du kan kjøre med dem.

I vognkortet står det en minsteverdi for hva din bil skal ha. Som regel er dette ikke noe problem, da de fleste dekk har vesentlig høyere indekser enn de fleste biler trenger.

Lasteindeks:
+

Hva er lasteindeks? Lasteindeksen (LI = Load Index) er en egen skala som angir hvor mye dekket tåler – så hvis det står 70 betyr det ikke at dekket kun tåler 70 kilo, men heller 335 kilo. Som forbruker trenger du imidlertid bare å forholde deg til indeks-tallet og sørge for at dette er høyere enn det som står i vognkortet.

Lasteindeks Belastingskode Tabell Load Indeks
Bilde: Bridgestone
Hastighetsindeks:
+

Hva er hastighetsindeksen? Hastighetsindeksen oppgis med bokstaver. Disse går fra A til Y. Som regel har sommerdekk en relativt høy hastighetsindeks (V eller høyere), mens vinterdekk ofte er begrenset til T som er 190 km/t.

  • A1: 5
  • A2: 10
  • A3: 15
  • A4: 20
  • A5: 25
  • A6: 30
  • A7: 35
  • A8: 40
  • B: 50
  • C: 60
  • D: 65
  • E: 70
  • F: 80
  • G: 90
  • J: 100
  • K: 110
  • L: 120
  • M: 130
  • N: 140
  • P: 150
  • Q: 160
  • R: 170
  • S: 180
  • T: 190
  • U: 200
  • H: 210
  • V: 240
  • W: 270
  • Y: 300
  • VR: Over 210
  • ZR: Over 240

Hvordan velge riktig dekkdimensjon?

Når du skal kjøpe nye dekk, er det viktig at du kjøper riktig dimensjon. Det tryggeste er å kjøpe samme dimensjon som dekkene du tar av har, men det er mulig å endre dimensjon – for eksempel hvis du vil ha en annen størrelse på felgene.

Da er det rulleomkretsen som er det viktigste å ta hensyn til. Denne vil variere med dekkdimensjonen, og det er ikke lov å endre denne med mer enn 5 %.

Det finnes en rekke kalkulatorer på nett som lar deg regne ut rulleomkrets basert på dekkdimensjon og sammenligne med dimensjonen du har i dag.

Feil rulleomkrets vil blant annet gjøre at speedometeret vil vise feil – og kan i verste fall gjøre at dekkene kommer borti deler av bilen i fart.

Husk også at dekkene ikke kan være så brede at de stikker utenfor skjermene på bilen. Selv om det bare er snakk om noen millimeter, vil dette være ulovlig.

Datomerking – sjekk dekkets alder

Dekk har også en “datomerking”. Det er ikke «Best før»-merking som på matvarer, men et tall for når dekket er produsert. Dette er plassert rett foran den såkalte E-merkingen som er en E etterfulgt av et tall.

Datomerkingen består av de fire siste tallene i DOT-koden (også kalt DOT-merkingen) og angir hvilken uke og år dekket er produsert.

Å lese datomerkingen er ganske enkelt hvis du husker at de to første sifrene er produksjonsuken (01 – 53) og de to siste sifrene er produksjonsåret.

For eksempel så er bildekk med DOT-koden:

  • DOT XXXXXXX5220 = uke 52 i 2020

Dekket ble altså produsert den siste uken i 2020.

Det kan være greit å ta en titt på denne datoen når du kjøper nye dekk – for å sikre at du ikke får veldig gamle dekk. Så lenge dekke har blitt lagret korrekt vil det ikke være noen særlig forskjell på om det er ett eller tre år siden de ble produsert – men noe særlig mye lengre enn tre år anbefales ikke.

Hva er levetiden på dekkene mine?

+

Det er umulig å si nøyaktig hvor lenge dekkene dine varer, men det virkelige aldringen av dekk skjer først når du begynner å bruke dem. Derfor er det av de fleste anbefalt at du bytter ut dekkene etter 7-10 år uavhengig av hvor mye mønsterdybde som er igjen. Dette er fordi gummien etterhvert blir hardere og vil gi dårligere grep.

Dette betyr EU-dekkmerkingen

EU Dekkmerking Forklart

Hvis du kjøper nye dekk i dag, vil det være et klistremerke på dem som sier noe om egenskapene til dekket.

Dette er EUs dekkmerking som ble innført i 2012, og det er tre ting som angis på disse etikettene:

  • Drivstofforbruk / rullemotstand
  • Grep på vått føre
  • Støy

Rullemotstanden og grep på vått føre angis på en skala fra A til E, mens støy angis med et tall som sier noe om antall desibel som dekket produserer på utsiden av bilen ved kjøring.

Fra og med 2021 vil det også komme merking på om dekket tilfredsstiller minstekrav for grep på is og snø. Dette vil ikke være en skala, men kun et symbol for hvert av de to føretypene. Disse symbolene vil også kun være gjeldende for piggfrie dekk – ikke piggdekk.

Den nye merkingen skal gjøre det lettere å velge riktige vinterdekk – da dekk alltid har kompromisser mellom ulike egenskaper. Derfor vil nordiske vinterdekk som gjør det godt på is og snø alltid få en dårlig rangering på skalaen for grep på vått føre – noe som kan være forvirrende.

Mye å vite om dekk

Dekk er et mye større tema enn mange skulle tro, og det kan være forvirrende å velge riktig.

Det viktigste du som forbruker kan gjøre, er å gjøre deg opp en formening om hvilket føre du kjører mest på og deretter lese seriøse tester av dekk før du investerer i et nytt sett. Dekkforhandlere er også behjelpelige med å finne dekk som passer både din bil, kjørestil og budsjett.

Generelt sett vil de dyrere dekkene ha bedre egenskaper enn billige dekk, men om du trenger disse egenskapene vil være avhengig av hvor og hvordan du kjører.

Holder du deg stort sett i byen med tilhørende lave hastigheter og relativt enkle føreforhold, er det ikke sikkert du trenger de dyreste dekkene. Kjører du derimot ofte langt eller under vanskelige forhold kan de ekstra tusenlappene være en billig forsikring mot at noe skjer.

Kort fortalt:

Her er 8 ting du bør vite om bildekk i Norge:

  1. I Norge trenger du to sett med dekk (sommerdekk og vinterdekk) for å ha “tilstrekkelig veigrep i forhold til føret”
  2. Kravet til mønsterdybde på sommerdekk er minimum 1,6 millimeter, men anbefalt mønsterdybde er minst 3 millimeter
  3. På vinterdekk er kravet minimum 3 millimeter mønsterdybde, men anbefalt mønsterdybde på er minst 4-5 millimeter
  4. Skal du kjøre med piggdekk er det regler for når du har lov til å bruke dekkene
  5. Mål mønsterdybden på både vinterdekk og sommerdekk når du bytter mellom dem
  6. Sjekk lufttrykket i dekkene dine jevnlig for å unngå unødvendig dekkslitasje
  7. Når du kjøper nye bildekk er det viktig å velge dekk med riktig dekkdimensjon
  8. Før du kjøper nye dekk sjekk når dekket var produsert for å sikre at du ikke får gamle dekk

Noe annet du lurer på? Svarene finner du kanskje på vår FAQ side. Husk også at Viking kan hjelpe deg med dekkskift.